Holdninger og kjørestil – din risikoprofil

Holdninger er de verdiene og oppfatningene som styrer valgene dine bak rattet. To førere kan ha akkurat samme tekniske ferdigheter, men ulike holdninger gir helt ulik risiko. Holdningene avgjør om du holder fartsgrensen når ingen ser deg, om du gir vikeplikt uten å presse, og om du kjører forsiktig en kveld du er sliten. På teoriprøven for klasse B er nettopp samspillet mellom menneske, holdning og risiko et tema du må forstå – ikke bare pugge.

Innholdsfortegnelse

• Hva holdninger egentlig er
• Hvordan holdninger former kjørestilen
• Risikoprofiler: tre typiske førertyper
• Slik utvikler du gode holdninger
• Holdninger på teoriprøven

Hva holdninger egentlig er

En holdning er en innstilling du har over tid, og den vises tydeligst når situasjonen blir krevende. Mange tror at gode sjåfører bare er flinke til å håndtere bilen, men forskning på trafikksikkerhet peker konsekvent på at holdninger og vurderingsevne betyr mer for ulykkesrisikoen enn rein kjøreteknikk. En fører med dårlige holdninger kompenserer ofte med å ta større sjanser, fordi han eller hun overvurderer egne ferdigheter.

Holdninger handler om hvordan du ser på deg selv, på andre trafikanter og på reglene. Ser du fartsgrensen som en grense du «egentlig» kan tøye? Tenker du at andre må passe seg for deg? Eller tar du ansvar for å gjøre veien tryggere for alle? Dette henger tett sammen med hvordan mennesket fungerer i trafikken og hvordan vi oppfatter og tolker situasjoner.

Hvordan holdninger former kjørestilen

Kjørestil er holdninger omsatt til handling. Når du nærmer deg et kryss, et lyskryss eller en sving, gjør holdningene dine valget for deg på et halvt sekund. Gode holdninger gir en defensiv kjørestil der du planlegger framover, holder god avstand og legger inn margin for det uventede. Dårlige holdninger gir en offensiv stil med høy fart, korte avstander og press på andre.

Tabellen viser hvordan samme situasjon håndteres ulikt avhengig av holdning:

En trygg kjørestil bygger på prinsippene i defensiv kjøring , der målet er å unngå farlige situasjoner før de oppstår, ikke å redde seg ut av dem i siste liten.

Risikoprofiler: tre typiske førertyper

Holdninger samler seg ofte til gjenkjennelige mønstre, eller risikoprofiler. De fleste av oss er en blanding, men det hjelper å kjenne igjen ytterpunktene:

1. Den ansvarlige føreren ser kjøringen som et samarbeid. Han eller hun holder fartsgrensen, gir vikeplikt uten å presse, og justerer kjøringen etter forholdene. Denne profilen har lavest risiko.
2. Den selvsikre føreren overvurderer egne ferdigheter og undervurderer faren. Fart, korte avstander og forbikjøringer på tvilsomme steder er typisk. Risikoen øker fordi marginene forsvinner.
3. Den usikre føreren mangler trygghet og kan bli nølende, treg og uforutsigbar. Dette skaper også risiko, særlig fordi andre trafikanter får problemer med å lese hva han eller hun vil gjøre.

Unge og ferske førere er overrepresentert i ulykkesstatistikken, blant annet fordi kombinasjonen av lite erfaring og høy risikovillighet er ekstra farlig. Les mer om risikofaktorer for ungdom i trafikken og om hvordan aggressiv kjøring og veisinne henger sammen med en offensiv risikoprofil.

Slik utvikler du gode holdninger

Holdninger er ikke medfødt, og de kan trenes. Det viktigste er ærlig selvinnsikt: er du villig til å innrømme egne svakheter? Her er konkrete grep som flytter risikoprofilen i riktig retning:

• Sett trygghet foran tid. Aksepter at noen minutter ekstra nesten alltid er bedre enn å presse.
• Vurder risiko bevisst. Tren på å lese situasjoner slik vi beskriver i risikovurdering i praksis .
• Stå imot press. Ikke la passasjerer eller andre bilister styre kjøringen din. Se hvordan gruppepress og passasjerer påvirker valgene dine.
• Håndter følelser. Stress, irritasjon og tidspress senker dømmekraften. Les om stress og tidspress og hvordan du roer ned før du kjører.
• Lær av nye erfaringer. De første årene som fører er kritiske, og gode holdninger bygger på et felles mål om nullvisjonen for trafikksikkerhet der ingen skal bli drept eller hardt skadd.

Gode holdninger handler til slutt om respekt – for medtrafikanter, for reglene og for at en feil kan få store konsekvenser.

Holdninger på teoriprøven

På teoriprøven klasse B møter du spørsmål som tester forståelsen din av holdninger, ikke bare faktakunnskap. Du blir gjerne spurt om hva som er den tryggeste reaksjonen i en gitt situasjon, hvorfor unge førere har høyere risiko, og hvordan fart, avstand og oppmerksomhet henger sammen. Svaret er nesten alltid det valget som gir best margin og lavest risiko for alle.

Du kan trene på akkurat denne typen spørsmål med en gratis teoriprøve . Øv jevnlig i Eteo-appen, så blir både regler og holdningsspørsmål godt forankret før du går opp til teoriprøven.