Synssansen i trafikken er den viktigste kilden til informasjon for en bilfører. Det er vanlig å regne med at rundt 90 prosent av det vi trenger for å kjøre trygt, kommer gjennom øynene. Derfor handler god kjøring i stor grad om hvordan du bruker blikket – ikke bare om hvor godt du ser. I denne artikkelen ser vi på forskjellen mellom sentralt og perifert syn, hvordan høy fart påvirker det vi oppfatter, og hvordan du kan trene opp riktig blikkbruk.

Oversikt over sentralt syn og perifert sidesyn i trafikken

Innholdsfortegnelse

  • Sentralt syn: det skarpe synet
  • Perifert syn: sidesynet
  • Tunnelsyn ved høy fart
  • Slik bruker du blikket riktig
  • Synskrav og helse

Sentralt syn: det skarpe synet

Det sentrale synet er den lille delen av synsfeltet der vi ser skarpt og kan oppfatte detaljer, farger og tekst. Det dekker bare noen få grader rundt punktet du faktisk ser på. Du bruker sentralsynet til å lese trafikkskilt, oppfatte fargen på trafikklys og bedømme avstand til kjøretøyet foran.

Fordi det skarpe området er så lite, kan du egentlig bare lese detaljer ett sted om gangen. Derfor må blikket flyttes hele tiden – fra speilet, til veien foran, til kryssende veier og tilbake. En god fører bytter fokus raskt og systematisk i stedet for å stirre stivt på ett punkt.

Perifert syn: sidesynet

Det perifere synet, eller sidesynet, er resten av synsfeltet utenfor det skarpe området. Her ser du uskarpt og oppfatter ikke detaljer godt, men du er svært følsom for bevegelse. Det er sidesynet som varsler deg om en fotgjenger som plutselig stiger ut i veien, en syklist som kommer fra siden, eller et kjøretøy i nabofeltet.

Perifert syn er altså et tidlig varslingssystem. Når sidesynet fanger opp noe som beveger seg, flytter du automatisk blikket dit for å bruke det skarpe sentralsynet og vurdere situasjonen. Dette samspillet mellom sidesyn og sentralsyn er en stor del av god oppmerksomhet i trafikken, noe vi går nærmere inn på i artikkelen om oppmerksomhet og samhandling .

EgenskapSentralt synPerifert syn (sidesyn)
SkarphetHøy, ser detaljerLav, uskarpt
FargerOppfatter godtOppfatter dårlig
BevegelseMindre følsomtSvært følsomt
Typisk brukLese skilt, avstandOppdage fare fra siden

Tunnelsyn ved høy fart

Synsfeltet er ikke konstant. Når farten øker, retter du blikket lengre fram for å rekke å reagere i tide, og synsfeltet ut til sidene snevres inn. Dette kalles ofte tunnelsyn: ved lav fart har du god oversikt til begge sider, men ved høy fart ser du nesten bare rett fram, som gjennom et rør.

Konsekvensen er at det blir vanskeligere å oppdage fotgjengere, syklister og kryssende trafikk i sidesynet jo fortere du kjører. Sammen med at også reaksjonstiden krever lengre vei ved høyere fart, forklarer dette hvorfor små fartsøkninger gir mye lengre stopplengde. Du kan lese mer om sammenhengen mellom fart og reaksjonstid og bremselengde .

Andre forhold som krymper eller forstyrrer synsfeltet:

  • Mørke og dårlig sikt reduserer hvor langt og hvor tydelig du ser.
  • Tretthet gjør at blikket «fester seg» og du blir mindre observant til sidene – les mer om tretthet og mikrosøvn .
  • Stress og høy mental belastning kan gi en form for psykisk tunnelsyn der du overser viktig informasjon.

Slik bruker du blikket riktig

Riktig blikkbruk handler om å se langt fram, ha blikket i bevegelse og bruke speilene systematisk. En velkjent metode er å kombinere god blikkbruk med samhandling, slik vi beskriver i de fem se-reglene .

Noen huskeregler for god blikkbruk:

  1. Se langt fram – legg blikket dit du vil kjøre, ikke rett foran panseret.
  2. Hold blikket i bevegelse – skift mellom vei, speil og kryssende retninger.
  3. Søk aktivt mot farer – kryss, utkjørsler, fotgjengerfelt og holdeplasser.
  4. Se der du vil – bilen følger ofte blikket, særlig i svinger.

God blikkbruk reduserer risikoen for at du blir overrasket, og er en sentral del av det å være en oppmerksom og forutseende fører – temaer vi tar opp i artikkelen om mennesket i trafikken . Også medisiner og kjøreevne kan påvirke hvor godt du oppfatter omgivelsene.

Synskrav og helse

For å ha førerkort klasse B må du oppfylle bestemte krav til synet. Det stilles blant annet krav til synsstyrke og til at synsfeltet er tilstrekkelig stort. Mange oppdager synsendringer gradvis uten å merke det selv, og derfor er en synsundersøkelse en naturlig del av det å holde seg skikket til å kjøre. Detaljene rundt dette finner du i artikkelen om helsekrav og synskrav .

Vil du teste hvor godt du har forstått synssansen og blikkbruk? Prøv en gratis teoriprøve og øv videre i Eteo-appen, så er du godt forberedt til teoriprøven for klasse B.