Lavutslippssoner og miljøtiltak i byene

Stadig flere norske byer tar i bruk virkemidler for å redusere forurensning og kø fra biltrafikk. En lavutslippssone er et avgrenset område i byen der kjøretøy med høye utslipp enten må betale en avgift eller helt nektes adgang i perioder med dårlig luftkvalitet. Som fører av klasse B er det nyttig å forstå hvordan disse tiltakene fungerer, hvorfor de innføres og hvordan de påvirker både lommeboka og kjøremønsteret ditt.

Innholdsfortegnelse

• Hva er en lavutslippssone?
• Hvorfor innfører byene miljøtiltak?
• Vanlige virkemidler i byene
• Hva betyr dette for deg som fører?
• Slik forbereder du deg til teoriprøven

Hva er en lavutslippssone?

En lavutslippssone er et geografisk område, ofte sentrum av en større by, der det stilles krav til kjøretøyenes utslippsnivå. Kjøretøy deles gjerne inn etter utslippsklasse (Euro-klasse), drivstofftype og vekt. Eldre dieselbiler med høye utslipp av nitrogenoksider (NOx) og svevestøv rammes hardest, mens elbiler og moderne, rene biler slipper billigere unna eller helt fri.

Sonene kan være permanente med fast avgift, eller de kan aktiveres midlertidig på dager med spesielt dårlig luftkvalitet. På slike dager kan kommunen for eksempel innføre forbud mot dieselbiler i deler av byen. Skilting og digitale tavler varsler når et tiltak er aktivt, og det er førerens ansvar å holde seg orientert.

Hvorfor innfører byene miljøtiltak?

Lokal luftforurensning er et reelt helseproblem, særlig om vinteren når kald luft og lite vind gjør at forurensning blir liggende over byen. De to viktigste problemstoffene fra trafikk er:

• Svevestøv (PM10 og PM2,5): fine partikler som blant annet kommer fra eksos, bremser og slitasje av asfalt fra piggdekk. Du kan lese mer om dette i artikkelen om piggdekk og svevestøv .
• Nitrogendioksid (NO2): en gass som hovedsakelig kommer fra dieselkjøretøy og kan gi luftveisplager.

Målet med tiltakene er å holde forurensningen under de nasjonale grenseverdiene, redusere kø og legge til rette for mer gange, sykkel og kollektivtransport. Du kan se sammenhengen mellom kjøremåte og utslipp i artikkelen om kjøring og miljø og dypere om utslipp og klimagasser fra bil .

Vanlige virkemidler i byene

Byene har flere verktøy for å styre biltrafikken. Tabellen under gir en oversikt over de vanligste:

Mange byer kombinerer miljødifferensierte og tidsdifferensierte bompenger, slik at en eldre dieselbil betaler mest i rushtiden. Hvordan bompengesystemet fungerer teknisk, kan du lese om i artikkelen om bompenger og AutoPASS . I tillegg kan kommunen sette ned fartsgrensen for å redusere støy og svevestøv; dette er en egen miljøfartsgrense .

Hva betyr dette for deg som fører?

Som fører bør du være bevisst på hvilket kjøretøy du har og hvor du kjører. Noen praktiske råd:

1. Sjekk Euro-klassen og drivstofftypen til bilen din. Eldre dieselbiler er mest utsatt for restriksjoner og høye avgifter.
2. Følg med på varsler om dårlig luftkvalitet i byen du kjører i, særlig på kalde, vindstille vinterdager.
3. Vurder dekkvalget. Piggfrie vinterdekk gir mindre svevestøv enn piggdekk; les mer i sammenligningen av piggdekk og piggfrie vinterdekk .
4. Planlegg ruten. Vurder kollektivtransport, sykkel eller park-and-ride i perioder med strenge tiltak.

Elbiler har lenge hatt fordeler i mange av disse ordningene, blant annet lavere eller ingen bompenger og fritak fra enkelte restriksjoner. Vær oppmerksom på at fordelene endres over tid; en oversikt finner du i artikkelen om elbilfordeler og regler .

På teoriprøven kan du møte spørsmål om hvorfor byene innfører slike tiltak, og om sammenhengen mellom utslipp, helse og luftkvalitet. Det er sjelden behov for å pugge konkrete satser, men du bør forstå prinsippene bak miljøtiltakene.

Slik forbereder du deg til teoriprøven

Miljøtiltak er en del av et større tema om bil, samfunn og bærekraft. For å bli trygg på stoffet lønner det seg å øve på varierte spørsmål. Ta en gratis teoriprøve og øv jevnlig i Eteo-appen, slik at du er godt forberedt til teoriprøven og forstår sammenhengen mellom kjøring, utslipp og bymiljø.

Når du forstår både reglene og hensikten bak miljøtiltakene, blir du ikke bare en bedre kandidat til prøven, men også en mer ansvarlig fører i hverdagen.