Veisalt og vintervedlikehold – effekt på kjøring og bil

Om vinteren jobber veivesenet og kommunene kontinuerlig med å holde veiene farbare. Veisalt og vintervedlikehold som salting, brøyting, høvling og strøing endrer hele tiden føret du kjører på. Som fører i klasse B må du forstå hvordan disse tiltakene påvirker veigrepet – og hvorfor en saltet vei ikke alltid er like trygg som den ser ut. Her får du oversikten du trenger.

Innholdsfortegnelse

• Hvorfor veier saltes og strøs
• Slik påvirker tiltakene veigrepet
• Saltslaps, svart is og brøytekanter
• Hva veisalt gjør med bilen
• Slik tilpasser du kjøringen

Hvorfor veier saltes og strøs

Vintervedlikehold har ett hovedmål: å holde fremkommeligheten oppe og redusere ulykker. På sterkt trafikkerte veier brukes ofte salting, fordi salt senker frysepunktet til vann og smelter is og snø. På mindre veier, gang- og sykkelveier og der temperaturen er svært lav, brukes heller strøgrus (sand eller grus) som gir mekanisk friksjon uten å smelte isen.

I tillegg kommer mekanisk vedlikehold:

• Brøyting fjerner snø fra kjørebanen.
• Høvling jevner ut hardpakket snø- og isdekke.
• Strøing legger grus i hjulsporene for bedre grep.

De ulike metodene kombineres etter temperatur, nedbør og veitype. Resultatet er at føret kan skifte raskt fra den ene strekningen til den neste.

Slik påvirker tiltakene veigrepet

Et vanlig misforståelse er at en bar, våt asfalt alltid betyr godt grep. Når veien nettopp er saltet, ligger det ofte en blanding av smeltevann og salt på overflaten. Dette kan gi nesten like dårlig grep som ren is, fordi vannfilmen reduserer kontakten mellom dekk og vei.

Husk at salt slutter å virke når det blir veldig kaldt, gjerne under rundt minus 6 til minus 10 grader. Da kan en vei som nettopp er saltet fryse til på nytt og bli ekstra glatt. Du kan lese mer om underlaget i artikkelen om veigrep og friksjon .

Saltslaps, svart is og brøytekanter

Vintervedlikeholdet skaper noen typiske farer du må kjenne igjen:

1. Saltslaps legger seg i hjulsporene og spruter opp på frontruten. God spylervæske og fungerende vindusviskere er avgjørende.
2. Svart is dannes når smeltevann fryser igjen om natten. Den er nesten usynlig – les mer om hvordan du kjenner den igjen i guiden om svart is .
3. Brøytekanter gjør veien smalere og kan skjule fotgjengere og kantstein.
4. Strøgrus kan ligge igjen i svinger og gi løst underlag, særlig på våren.

Når føret skifter mellom bar vei og isflekker, er du spesielt utsatt. Praktiske teknikker for slike forhold finner du i artikkelen om kjøring i glatt føre og i guiden om start og kjøring på is .

Hva veisalt gjør med bilen

Salt er effektivt mot is, men hardt mot bilen. Saltvann øker risikoen for rust og korrosjon, særlig på understell, bremserør og hjuloppheng. Salt og grus sliter også på lakk og kan tette igjen dreneringshull.

For å begrense skadene bør du:

• Vaske bilen jevnlig gjennom vinteren, og spyle godt under understellet.
• Holde frontruten ren slik at sikten ikke svekkes av salt-slaps.
• Sjekke at dreneringer og dørgummi er frie for grus.

Riktig dekkvalg betyr også mye for hvordan bilen takler saltede og glatte veier. Sammenlign alternativene i guiden om piggdekk og piggfrie vinterdekk og vurder når du bør skifte til vinterdekk .

Slik tilpasser du kjøringen

Uansett hvor godt veien er vedlikeholdt, er det du som fører som har ansvaret for å kjøre etter forholdene. Det betyr som regel:

• Senk farten når føret er usikkert, selv om veien ser bar ut.
• Øk sikkerhetsavstanden kraftig på salt-slaps og is.
• Brems og styr mykt for å unngå at hjulene mister grepet.
• Vær ekstra forsiktig på broer, i skygge og om natten, der svart is dannes lettest.

Disse vurderingene er en sentral del av teorien for klasse B. Vil du teste deg selv? Ta en gratis teoriprøve og øv videre i Eteo-appen for å være godt forberedt til teoriprøven.